I dag var jeg med å arrangere innskrivingen av nye førsteklasser. På skolen vår blir alle 5-åringer innvitert til innskriving på skolen på samme tidspunkt. Alle elever, foreldre og mange ansatte møtes til felles samling i gymsalen. På forhånd er det satt ut stoler i en ring slik at alle de nye elevene ser hverandre. Ansatte sitter sammen med elevene i ringen og foreldre står bak. Her blir alle ønsket velkommen til skolen av rektor. Rektor sier noen velvalgte og morsomme ord til foreldre og barn før hun deler gruppen i to grupper.
Jeg var en av dem som skulle være sammen med den ene gruppen. Vi gikk sammen til en enhet hvor vi snakket sammen om hva de het, hvilke barnehager de gikk på og om de hadde vært på skolen før. Vi sang en sang sammen, Det snør, det snør" og leste ulike regler. En annen lærer hadde en liten tellestund, mens den tredje læreren leste en historie om en nisse som fikk nye bukser. Etter høytlesinga skulle elevene tegne nissen med de nye buksene. Mens alt dette pågikk fikk en etter en bli skrevet inn på skolen sammen med andre lærere og innspektør.
En flott markering på en viktig dag for disse små som er veldig spente på det å begynne på skolen. Mens elevene tegnet gikk jeg rundt og snakket med de som skulle bli de nye førsteklassene til høsten. Det var noen spente og reflekterte unger. Ei jente fortalte at hun kunne mange bokstaver. Jeg svarte med et lurt glimt i øye: Da trenger jo ikke du begynne på skolen. Jenta smilte og sa at det måtte hun for hun kunne bare lese litt :-)
Dette spillet er kjempebra for å lære seg utlytting av førstelyd og kobling mellom lyd og bokstav. Jeg har selv prøvd det ut blant sisteårsbarn i barnehagen. Barnehagebarna på 5-6 år syntes det var veldig artig og ville at vi skulle ta frem dette spillet ofte. Ideen til spillet fikk jeg da jeg jobbet i en 1.klasse for noen år siden. Da jeg startet å jobbe i barnehagen tok jeg med meg ideen og laget spillet til barnehagebarna. Spillet passer for elever i 1.klasse som jobber med utlytting av 1.lyd og for elever som sliter litt med forståelsen av sammenhengen mellom lyd og bokstav.
Spillet inneholder ulike konvolutter der jeg skrev en bokstav på hver konvolutt. Spillet kan da inneholde 29 ulike konvolutter, en konvolutt for hver bokstav i alfabetet. Det er ikke nødvendig med alle bokstavene, men ta de bokstavene man jobber med. Inni konvoluttene ligger det bilder av ord (ihvertfall 5 bilder eller fler) som starter med den lyden som er skrevet utenpå konvolutten.
Når vi begynner å spille velger hver elev en egen konvolutt, tømmer den for bilder og legger bildene på bordet med bildesiden ned. Alle bildene fra alle konvoluttene blandes. Konvolutten med bokstaven på legger eleven foran seg på bordet slik at bokstaven er synlig. En og en elev trekker så et bilde og sier høyt hva det er bilde av. Oppgaven blir så å finne den konvolutten dette bildet hører til. Nå må eleven lytte ut hvilken lyd som er først i ordet, for så å finne den bokstaven denne lyden hører til.
Da jeg skulle lage min bildehistorie syntes jeg det var vanskelig å finne et norskfaglig tema for historien. Jeg grublet litt på dette noen dager, så viste det seg at temaet lå rett forann meg på jobb. Jeg ville fortelle en historie om hvordan norskopplæringen på 1. og 2. trinn kunne være. De fleste bildene tok jeg i full fart en ettermiddag, andre kom jeg på etterhvert som jeg laget historien. Jeg brukte Photostory 3, et bildeprogram som var enkelt og artig å jobbe med. Noe jeg selvfølgelig ikke trodde på forhånd :-)
Jeg ble egentlig ganske fornøyd med resultatet.
For noen dager siden foreleste Lesesenteret i Stavanger for oss på skolen vår. Ungdomstrinnet skal nå fokusere på lesing i alle fag, derfor en liten oppdatering om lesing på skolen vår.
Det holder ikke bare å lese de trykte bokstavene, men du må også forstå hva det er du leser. Har du en god porsjon motivasjon for lesing så kommer du langt :-).
Lesesenteret viste en liten videosnutt om det å lese. Den sier meg ganske mye. Fagtekster på Norsk2 studiet inneholder mange ord som jeg ikke bruker til daglig. F.eks. grafem, morfem, syntaktisk forståelse, analytiske lesemodeller, ortografisk lesing osv. Disse ordene er uforståelig om du ikke vet hva de betyr. Etter hvert som jeg har lest om disse ordene og skapt en forståelse av dem, er ordene blitt en del av meg. Jeg har lagret dem og kan bruke dem i rett sammenheng. Jeg har funnet "knagger" å henge dem på slik at jeg forstår meningen.
Vi studenter må bruke tidligere erfaringer for å finne mening i vanskelige ord. Kanskje er det ord vi aldri finner mening i? Slik er det også for de små elevene våre - ikke bare er det vanskelige ord å forstå, det er også vanskelig å avkode det som er skrevet. Leser elevene et ord de ikke forstår, finner de ingen mening i det de har lest. Derfor er det viktig at vi som lærere gir dem tekster som de har mulighet for å avkode, det er viktig at de forstår det de leser og det er spesielt viktig å snakke om vanskelige ord og lage et klima i klassen slik at elevene kan spørre om betydningen av ord som de synes er vanskelig.
Tenkte å dele en fantastisk artig opplevelse jeg hadde i en norsktime forrige uke. Elevene fikk se et bilde som lærer viste frem i klasserommet. Bilde ble limt inn i skrivebok, se bildet nedenfor. Lærer lurte på hva de så på bilde, hvorfor de trodde ungene gikk på den stien, hvor de skulle ? osv.
Elevene syntes det var litt vanskelig i starten å svare på alle spørsmålene. Det var nok litt uvant å måtte se for seg hva som hadde hendt eller hva som skulle skje. Men etterhvert tok fantasien og kreativiteten løs og elevene så for seg mye rart. Etter denne samtalen skulle elevene få skrive en historie helt fra eget hode. Mange skrev tilnærmet likt det som ble sagt tidligere under gjennomgangen, mens noen andre lot virkelig fantasien få spillerom. En elev ble etterhvert veldig stolt av hva han hadde skrevet og ville vise oss lærere hva han hadde fått til. Mens han sitter å skriver sier han: "Dette er den beste arbeidstimen jeg noen gang har hatt." Herlig :-) Denne eleven synes det er litt vanskelig å arbeide når han får fortalt hva han skal gjøre, men får han fritt spillerom blomstrer han.
Da er jeg i gang med forberedelser til stasjonsarbeid på 1. og 2. trinn. Den stasjonen som jeg skal forberede skal inneholde IKT og norsk :-) Passer jo veldig bra, da jeg studerer Norsk 2. Passer også veldig bra da dette er et område der jeg kvier meg til å sette i gang med. Derfor tar jeg utfordringen og hopper i det :-).
Stasjonsarbeidet skal foregå over 1 hel skoledag. Vi organiserer 4 grupper med ca 20 elever på hver gruppe. Tiden en gruppe får på hver stasjon er ca. en skoletime. Gruppene inneholder elever fra 1. og 2. trinn.
Foreløpig ser jeg for meg at jeg deler gruppene jeg får i to. 10 av elevene starter med IKT. 2 og 2 på hver PC - oppgaven blir å logge seg på og skrive bokstaver som de kjenner. Elevene skal samarbeide om bokstavutforskingen.
Den andre gruppen skriver bokstaver for hånd på eget ark.
Disse bokstavene kan de overføre på PC etterpå. Når halve tiden er gått bytter vi.
Utfordringen min blir å organisere maskiner og elever og få alle elevene i gang på datamaskinene. Elevene har hvert sitt brukernavn og passord for innlogging. Å logge seg selv inn på maskinene skal læres da det er et mål etter 2. trinn på skolen vår at de selv skal kunne logge seg inn og av på maskinene. Da jeg deler inn elevene på den måten jeg har tenkt vil jeg ha få maskiner å organisere. Jeg håper dette blir overkommelig, slik at jeg etterhvert ser nye løsninger å gjennomføre stasjonsarbeide på. Både jeg og elevene skal lære mye fremover. Det blir en spennende tid og jeg ser frem til å komme i gang.
Scribus er et lay-out og publiseringprogram som vi kan bruke til å lage f.eks plakater og bokomslag. Nedenfor ser dere min første plakat laget med dette programmet. Plakaten viser vårt lille paradis i Sverige. Galtispuoda, utenfor Arjeplog.
En artig måte å arbeide med bilder på. Tar gjerne programmet med meg inn i skolen slik at elevene kan få kjennskap til dette. Etter f.eks en tur kan vi dekorere klasserommet med plakater fra den aktuelle turen, eller elevene kan presentere seg selv og sine interesser for de andre i klassen med en slik plakat. Det er bare fantasien som setter en stopper for bruken av dette i skolen.
Tror at dette kan være aktuelt for elever fra 3. klasse. Kanskje før om elevene har kjennskap til bildebehandling fra før av. Allerede fra 1. klasse kan vi starte med å ta bilder, overføre dem til pc, lagre og skrive ut. Blir elevene opplært på IKT fra starten av, er dette en artig måte å lære på.
I praksis i en førsteklasse opplevde jeg aktiv bruk av ikt i stasjonsarbeid. Klassen gjennomførte stasjonsarbeid 2 ganger i uken. Et stasjonsarbeid i norsk og ett i mattematikk pr. uke. Stasjonsarbeidet i norsk kunne se slik ut:
Stasjon 1:
Lesestasjon - elevene leste/så på bilder i ulike typer barnebøker.
Stasjon 2:
Skrivestasjon - elevene skrev/øvde på ukas bokstav i skrivehefte.
Stasjon 3:
Bokstavutforming - elevene former bokstaver/ukens bokstav i plastelina.
Jeg har ofte tenkt at det må være vanskelig å dra inn IKT i småskolen. Det er mange elever og alle trenger hjelp til innlogging, passord og det å finne nettsider selv. Jeg trenger selv hjelp mange ganger, og dette blir en hemsko for mitt ikt-virke i skolen. Etter praksistiden ser jeg at det trenger ikke være så vanskelig. Det gjelder bare å finne enkle løsninger. På dette stasjonsarbeidet var elevene inndelt i 5 grupper med 4 elever på hver gruppe. Å administrere 4 datamaskiner var en overkommelig oppgave for meg som lærer. Jeg var overrasket over hvor enkelt det var mulig å gi elevene tilgang på ikt i skolen. Godt at vi kan komme ut i praksis å se ulike løsninger på de mange utfordringer vi som lærere kan møte.
På forrige samling på Norsk2 - studiet deltok klassen på en tur langs Bodøelva. Turen var guidet av Viggo Eide som fortalte om Bodøs historie ved Maskinisten og Bodin kirke. Selv jeg som er oppvokst i Bodø fikk høre mye nytt om byen min. En flott tur med mange fortellinger om tiden i Bodø for mange år siden - den gang Bodø ble en by og frem til nå.
Bautasteiner vi gikk forbi.
Å skape felles opplevelser i en klasse kan f.eks gjøres ved å gå på tur. Den felles opplevelsen blir da en ramme for etterarbeidet som kan skje i klasserommet. I etterarbeidet kan vi prate om turen, hva vi har opplevd og sett. Hva vi har gjort og hørt. Denne muntlige delen av norskfaget kan også gjøres skriftlig ved at vi skriver ned setninger som elevene sier. Disse små historiene kan videre bli brukt til f.eks bokstavjakt og ordjakt.
På disse turene kan lærer også legge opp til at elevene tar bilder med et digitalt kamera av noe de synes er spennende på turen. Etterarbeidet kan da være å "tømme" bildet for ord. 1.klassingen kan fortelle noe fra bilde, som lærer skriver ned. Eldre elever kan prøve å skrive ord og setninger selv fra bilde. En fin måte å bruke kamera og pc i norskfaget.
"I byen så vi en mann som var en skulptur"
fredag 31. august 2012
Nye studier
Da var Norsk2 studiene i gang på Universitetet i Nordland. Første utfordring er å begynne å blogge....det skal vel etterhvert gå seg til. Blir spennende å se hvordan dette utvikler seg. Å blogge er noe jeg aldri har tenkt å fylle dagene mine med, men nu er man i gang. Det man tenker er ikke bestandig det man gjør - og takk for det. Dette blir spennende.
